Søk

Du er her:

Del 4 - Den bittelille idéen blir industri

I 1962 fikk Robert og Ivan Bach besøk av herrene Sverre Falkenberg og Agnar Risberg fra produktavdelingen i Proton - senere Siemens. Gjennom sine installatørkunder fikk de greie på at Ørshall Verksted utviklet en ny festemetode for kabel.

Siemens viste stor interesse for produktet, ikke bare til eget bruk, men først og fremst for å kunne selge det gjennom sine kanaler som grossist.

Det ble inngått en avtale, og Siemens ble eneforhandler i Norge. Ørshall Verksted så store fordeler i å kunne benytte seg av salgsapparatet til Siemens, blant annet fordi avtalen ville gi en landsdekkende markedsføring.

I en internavis for Siemens fra mai 1998 kunne man lese følgende intervju med Ivan:

”At avtalen kom istand så fort skyltes nok også at vi fikk et godt inntrykk av de besøkende og det firmaet de representerte. Og både avtalen og inntrykket har holdt seg frem til idag, sier Ivan Bach”, og fortsetter: ”Det har alltid vært et godt samarbeid mellom Siemens AS og Ørshall Verksted AS. Selvfølgelig har vi hatt våre diskusjoner, for eksempel om pris osv. Tross alt har vi holdt det gående i snart 40 år, og avtalen vi inngikk i 1960 har jeg aldri angret på.”

Robert og Ivan. Portrettene er malt av Truls Dahl.

16. november 1963 skjedde det brått en endring som skulle få store konsekvenser for familiebedriften. Gründeren og grunnleggeren av firmaet 
gikk bort, og Ivan overtok ansvaret for å føre klammerproduksjonen og driften av Ørshall Verksted videre.

Lakkeringsprosessen flyttes innendørs

Fram til 1963 foregikk lakkeringsprosessen utendørs, men etter at Robert døde flyttet Solveig og Ivan inn i huset der Berta og Robert hadde bodd, og dette medførte at andre etasje i huset til venstre på bildet kunne benyttes til lakkering og pakking.

Solveig Bach begynner på Ørshall

Solveig, Ivans første kone, jobbet på Handelslaget på Søndeled i mange år, og i den økonomisk trange oppstartsfasen til Ørshall var det godt å ha hennes inntekt å spe på med. I starten ble Solveigs lønn fra butikkjobben brukt til å kjøpe inn stål.

Etter at Roger kom til verden, og Solveig etterhvert ville ut i arbeid igjen, begynte hun på kontoret på Ørshall med regnskap og annet forefallent kontorarbeid.

Det var akkordarbeid på den tiden, og Solveig regnet ut lønningene når damene i produksjonen leverte inn arbeidsloggbøkene sine.

Historien forteller at Ivan og Solveig annenhver tirsdag reiste inn til banken i Risør med lønnsavregningene, og et par dager etterpå kom bussen med en bunke med penger som ble hevet av i krysset nedenfor Ørshall. Og så gikk Solveig ned til veikanten og hentet pengene, slik at medarbeiderne fikk sin velfortjente lønn.

Solveig var heller ikke redd for å ta i et tak der det trengtes, og under flere av byggeprosessene, når forskalingsmaterialene etterhvert skulle brukes på nytt igjen, tro Solveig og hennes søster Karen til og rensket forskalingsmateriealene for spiker og betong.

Solveig arbeidet på Ørshall fram til 1981, da hun og Ivan skilles.

 

Følg med videre på historien om den bittelille industrisuksessen på Søndeled, startet av skreddermester Robert Iskow Bach i 1948.

Hvis du ennå ikke har lest del 1 til 3 av historien så finner du de her:

Del 1

Del 2

Del 3

 

God fornøyelse!

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Letti AS
Letti AS
Bakken 2
N-4990 Søndeled
 
+47 3714 3100
post@letti.no